Mange av oss har flyttet til Norge av forskjellige grunner, men å finne en jobb er ikke alltid like lett. Da jeg nettopp flyttet hit, visste jeg at det ville bli utfordrende. Men jeg hadde ikke forestilt meg hvor vanskelig det faktisk skulle bli. Etter et halvt år med norskkurs følte jeg meg klar til å prøve meg i arbeidslivet. Jeg begynte å sende ut CV-er i håp om å få en praksisplass, men det var ingen svar å få.

Heldigvis fikk jeg endelig et positivt svar fra Prios – de tilbød meg en praksisplass. Siden plassen var ulønnet, rådet de meg til å kontakte NAV for økonomisk støtte. Etterpå hadde jeg et møte med daglig leder hos Prios og NAV veileder. Jeg var først bekymret for at norsken min ikke var god nok, og at arbeidserfaringen min ikke passet med bedriften. Men daglig leder forsikret meg om at vi skulle finne ut hva jeg kunne bidra med, og starte derfra. I løpet av denne tiden fikk jeg ikke bare muligheten til å forbedre norskkunnskapene mine, men også bruke fagkunnskapene mine i en reell arbeidssituasjon. Arbeidsmiljøet i Prios er trivelig, og kollegaene er alltid vennlige og inkluderende. Selv om norsken min ikke er perfekt, oppmuntrer de meg alltid til å prøve, og de anerkjenner arbeidsevnen min. Jeg har selv opplevd hvor hjelpeløs man kan føle seg når man går inn i en helt ny bransje. Tidligere utdanning og erfaring kan være irrelevant, men kompetanse er universell. Det beste rådet jeg kan gi, er å tro på deg selv og være villig til å lære deg nye ferdigheter og kunnskaper.

Nå har jeg hatt en fast stilling her i tre måneder, med flere oppgaver, mer ansvar og en ny tittel. Jeg er utrolig takknemlig for tålmodigheten og støtten jeg har fått, spesielt når språkutfordringene har vært store. Lederen min har vært en viktig støttespiller, og hans ord om å ikke miste et talent på grunn av språkutfordringer har virkelig satt spor. Han har alltid oppmuntret meg til å se språkutfordringer som en del av læringsprosessen, ikke som en hindring. Han mener at mange mennesker har et stort potensial og mange evner, men de mangler en mulighet. Det finnes mange dyktige mennesker blant innvandrere med både erfaring og kvalifikasjoner. Språket bør ikke være hovedgrunnen til at de ikke får jobb, for ingen kan lære et nytt språk over natten. Det er jeg helt enig i.

Noe jeg har lagt merke til i løpet av min tid hos Prios, er hvor mye de verdsetter å gi opplæring og muligheter til andre. Jeg har sett hvordan Prios har tatt imot praktikanter fra land som Pakistan, Nigeria, Ukraina og Kina, og noen av dem har fått jobb her. De tilbyr også praksisplasser og opplæringsmuligheter til IT-studenter og uerfarne arbeidssøkere, og hjelper dem med å forme sin fremtidige karriere. Nylig fikk jeg høre at Prios feiret sin 8-årsdag, noe som ga meg en dypere forståelse for deres bakgrunn. Jeg fikk vite at da selskapet først ble etablert, var det faktisk knyttet til et program som skulle hjelpe unge mennesker inn i utdanning og arbeid. Den dag i dag er mange av prosjektene våre fortsatt sterkt knyttet til kunnskapsoverføring. Det er virkelig flott å se at selskapet fortsatt holder fast ved den opprinnelige visjonen.

Som lederen min sa, er det avgjørende å gi folk muligheten til å lære og vise hva de virkelig kan. Jeg vet at det fortsatt er en lang vei å gå, men jeg er håpefull. Jeg håper at flere som meg kan få den samme sjansen til å vise sitt potensial og finne sin plass i arbeidslivet.