Lurer du også på hva bærekraftsrapportering innebærer? Vi gir deg en enkel forklaring på sammenhenger og forskjeller på ESG, CSRD og ESRS – og hvorfor det er viktig for deg. Bruk det til din fordel og forbedre omdømmet ditt, og finn nye forretningsmuligheter. Les videre for å forstå hvordan bærekrafts rapportering kan bli en fordel for din bedrift.
ESG-rapportering handler om hvordan bedrifter rapporterer om sine miljømessige, sosiale, og styringsmessige (governance) aktiviteter. Dette inkluderer ting som hvordan de tar vare på miljøet, hvordan de behandler ansatte og samfunn, og hvordan de styrer virksomheten sin.
Bærekraftsrapportering har for alvor kommet, der flere og flere SMB-er har kommet i gang med ESG rapportering. Men hva er det egentlig? Hvilke trender er det nå? Og hva er egentlig forskjellen og sammenhengen mellom ESG, CSRD og ESRS?
ESG-rapportering har blitt stadig viktigere de siste årene. I Europa har det kommet nye regler som krever at store selskaper må rapportere om både økonomiske og miljømessige påvirkninger. Dette kalles dobbelt materialitetsprinsipp, som betyr at selskaper må se på både hvordan miljøet påvirker dem, og hvordan de påvirker miljøet (Harvard Law School Corporate Governance, The Conference Board).
Litt begrepsavklaringer kan være på sin plass her, for å rydde litt i hva som er hva og hvorfor:
ESG (Environmental, Social, and Governance):
CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive):
ESRS (European Sustainability Reporting Standards):
Kort kan man si at
ESG er den overordnede ideen om bærekraft,
CSRD er loven som krever rapportering om bærekraft, og
ESRS er de spesifikke reglene for hvordan denne rapporteringen skal gjøres.
Lovverket er ikke fullstendig, men det er kommet overgangsregler med trinnvis innføring i Norge. Dette sier lovverket i Norge i dag:
Finansdepartementet tar sikte på å fastsette overgangsregler som innebærer en trinnvis innføring av kravene om bærekraftsrapportering i tråd med direktivbestemmelsene og verdipapirlovutvalgets forslag:
For SMB-er kan ESG-rapportering være en utfordring på grunn av begrensede ressurser og ekspertise, men det er likevel en voksende trend å implementere ESG-rapportering som praksis. Noe er drevet av regelverk, mens noe kommer som følge av krav fra større selskaper i deres verdikjede. Teknologiske løsninger, regnskapsfirma og konsulenttjenester er i større grad tilgjengelig for støtte og har systemer for å hjelpe SMB-er i prosessen.
Både Norge og EU strammer inn reglene for ESG-rapportering. Fra 2024 må mange selskaper i EU følge nye, strengere regler som krever mer detaljerte bærekraftsopplysninger i årsrapportene deres. Dette vil også påvirke norske selskaper som jobber internasjonalt eller er en del av globale leverandørkjeder (The Conference Board).
Trender å se opp for:
Med strengere regler på vei fra både Norge og EU, er det lurt for selskaper å begynne å forberede seg nå. Teknologi og økt bevissthet om bærekraft vil være viktige hjelpemidler i denne prosessen.
Selv om CSRD i første omgang gjelder store selskaper, vil SMB-er som er en del av større selskapers leverandørkjeder også bli påvirket. Store selskaper vil kreve at deres leverandører har gode ESG-praksiser. I tillegg er det ett trinnvis lovverk pågang i Norge for alle selskaper om ESG-rapportering.
Hva det medfører:
Tilgang til støtte og verktøy:
For SMB-er betyr ESG, CSRD og ESRS at de må begynne å fokusere mer på bærekraft og rapportering. Dette innebærer noen utfordringer med økte krav til informasjon og investeringer i bærekraftige løsninger, men det gir også store muligheter for vekst og forbedret omdømme. SMB-er som tar dette på alvor vil kunne dra nytte av bedre relasjoner med store kunder og investorer, og posisjonere seg bedre i markedet.
Sammen med PRINCEPS Risk Intelligence Institute fra Tsjekkia, utvikles det ESG-analysemetodikk og en strategisk handlingsplanen for SMB-er for ESG-rapportering. Du kan lese mer om prosjektet "Designing a risk intelligence methodology for ESG evaluation" her.