Først ser vi på hva et læringsmål er og hvorfor det er verdt å vite hvordan du utvikler slike for opplæringsaktiviteter på arbeidsplassen.



Før man begynner å designe opplæringen, er det viktig å spørre seg selv hva formålet med opplæringen er. Mest sannsynlig omfatter dette formålet:

1. Et større mål som organisasjonen prøver å nå – innføring av et nytt produkt eller en ny prosess, høyere fortjeneste eller noe sånt  
2. Arbeidsoppgaver som ansatte skal lære og kunne utføre etter at opplæringen er over, med antagelsen om at opplæringen av ansatte til å utføre disse oppgavene vil hjelpe organisasjonen med å nå det større målet

Læringsmålene for opplæring bør fokusere mot punkt 2 ovenfor: hvilke ferdigheter må ansatte kunne utføre når opplæringen er ferdig. For deretter å utføre disse ferdighetene på arbeidsplassen.

Når man har identifisert læringsmålene for opplæringen, kan de brukes til å:

1. Veilede i etableringen av vurderingskriterier for å se om arbeidstakere virkelig KAN utføre disse ferdighetene.
2. Veilede i å utvikle læringsinnhold og læringsaktiviteter.  
3. La elevene få vite hva opplæringen vil omfatte og hva de vil lære.
4. Vurdere om opplæringen var effektiv.

Hvis man ikke skriver gode læringsmål før man utvikler, gjennomfører og evaluerer opplæringen, blir den som ett skip uten navigasjon.

De fire delene av et MARK-læringsmål

En god måte å tenke på for å konstruere et læringsmål, er at det består av fire deler. Det er ikke slik at en alltid trenger hver av de fire delene, men det er definitivt en god ide å vurdere behovet for hver av dem, for å sikre at læringsmålet er så klart, handlingsrettet og målbart som mulig.

De fire delene kan huskes med det enkle akronymet MARK, som står for:

•   Målgruppe

•   Atferd

•   Rammer

•   Kriterier

La oss ta en nærmere titt på de.

M står for Målgruppe

Hvert læringsmål bør si noe om elevene. Hvem er de, hva består jobbhverdagen deres av, hva forventes av dem, hvorfor skal du ha opplæring av de.

Er målgruppen sammensatt, kan man forsøke å få frem likheter og ulikheter. Denne informasjonen er noe du kan benytte i selve gjennomføringen også.

A står for Atferd

Hvert læringsmål bør si noe om hva eleven må gjøre. Og denne atferden bør kunne relateres til og ligne på de oppgavene som skal utføres på jobben. Om opplæringen for eksempel er utviklet for å lære en maskinoperatør å betjene en maskin, kan atferden i læringsmålet være noe ala "betjene maskinen" og ikke det å "forklare trinnene for å betjene maskinen."

Ideelt sett vil atferden til læringsmålene speile de virkelige oppgavene arbeidstakerne faktisk skal utføre på jobben.

Prøv å unngå å lage målene med formuleringen som "å vite" eller "forstå", fordi man forventer mer på de fleste arbeidsplassene enn det å bare "vite" eller "forstå". I tillegg er det vanskelig å observere om noen vet eller forstår.

R står for Rammer

Som regel må elevene utføre læringsmålets atferd innenfor et sett med gitte forhold. Man kan for eksempel si "i listen med ord, sett en sirkel rundt de som er en del av en gitt maskin", eller "med hjelp av en skiftenøkkel, feste denne bolten" eller "med en kalkulator utføre..." Dette er "HVORDAN?" av målet.

K står for Kriterier

Denne delen av læringsmålet forklarer kriteriene for å utføre oppgaven på en konkret måte. Hva er akseptabel utførelse etter endt opplæring?

Eksempler kan være "på mindre enn ti minutter", eller "med 85 % nøyaktighet" eller "30 ganger i timen". Dette er "HVOR GODT?" i målet.

Konklusjon: M-A-R-K Læringsmål

M-A-R-K illustrer fire enkle trinn for å bygge et læringsmål som omfatter all informasjonen ett mål bør ha. Oppretter man læringsmål etter denne modellen, så har man ett godt utgangspunkt for læringsvurderinger, læringsinnhold, læringsaktiviteter og læringsevalueringer.